DEILIG ER DEN HIMMEL BLÅ  (1810)

 

        1. Deilig er den himmel blå,
        lyst det er å se derpå.
        Hvor de gylne stjerner blinker,
        hvor de smiler, hvor de vinker
        :/: oss fra jorden opp til seg :/:

        2. Det var midt i julenatt,                        5. De ham fant i Davids hjem,
        hver en stjerne glimtet matt,                  de ham fant i Betlehem
        da med ett der ble å skue                       uten spir og kongekrone,
        en så klar på himlens bue                        der kun satt en fattig kone
        :/: som en liten stjernesol :/:                 :/: vugget barnet i sin skjød :/:

        3. Når den stjerne lys og blid                    6. Stjernen ledet vise menn
        lot seg se ved midnatts tid                       til den Herre Kristus hen;
        var det varslet i Guds rike                        vi har og en ledestjerne,
        at en konge uten like                               og når vi den følger gjerne
        :/: skulle fødes på vår jord :/:                 :/: kommer vi til Jesu Krist :/:

        4. Vise menn fra Østerland                       7. Denne stjerne lys og mild
        dro i verden ut på stand                           som kan aldri lede vill,
        for den konge å opplete,                          er hans guddoms ord det klare,
        for den konge å tilbede                            som han lot oss åpenbare   
        :/:som var født i samme stund :/:          :/: for å lyse for vår fot :/: