C  Kom mai du skjønne milde,

gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde,

fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne,

at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai, hvor gjerne

gadd jeg i marken gå.

A  Mellom bakkar og berg utmed havet

heve nordmannen fenge sin heim,

der han sjølv heve tuftene grave

og sett sjølv sine hus oppå deim.

D  Blant alle lande i øst og vest

er fedrelandet mitt hjerte nest.

det gamle Norge med klippeborge

meg huer best.

B  Fagert er landet du oss gav,

Herre, vår Gud og vår Fader! 

Fagert det stig av blåe hav,

Soli ho sprett og ho glader.

Signar vårt land i nord og sud,

Soleis di åsyn lyser, Gud,

Yver vårt Noreg i nåde.

F  Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem
furet, værbitt over vannet

med de tusen hjem;
elsker, elsker det og tenker;

på vår far og mor
og den saganatt som senker

drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker,

senker drømme på vår jord.

(RØD bokstav = Første tone i sangen.)