Til hovedsiden

 

SANG / FORSAMLINGSSANG

Music is a very important part of our church.

Singing hymns is a great way to show our love to God.

I'm not much of a singer so I just sing really quietly.

REALLY quietly.

But I still sing!

                       - Justin (15 år)

 

 

"Jeg har ikke i særlig grad sunget eller noen gang blitt oppfordret til å synge i noen sammenheng, men etter at jeg ble medlem av kirken følte jeg godt når salmene ble fremført. Ut fra denne 'stille oppfordringen' begynte jeg å være med å 'synge', først forsiktig, og etter at de fleste forundrede blikk hadde vendt seg bort, tillot jeg meg selv å forsterke sanggleden ved å heve stemmen ytterligere noen hakk. I dag er det bare sporadisk at noen snur seg for å se hvem som er med og 'synger' (flest barn), men uansett gir det meg glede, ikke bare at jeg kan delta, men også å kunne være en brikke i et åndelig kor (spesielt blir denne følelsen forsterket når jeg sitter ved siden av en av menighetens syngende kjemper). Dette som en liten (stor) hyllest til Herren og hans inspirerte salmediktere og komponister."

                              - Ole Johansen, Sandvika menighet

 

 

 

Håndbok 2, Kirkens administrasjon 2010. s. 117:

Forsamlingssang

De fleste møter i Kirken styrkes ved at man synger salmer.  Det er i stor grad gjennom musikk at medlemmene tar del i Kirkens møter.  Forsamlingssang har en unik og ofte underbenyttet kraft til å forene medlemmene i felles gudsdyrkelse.

 

Når det passer, kan en prestedømsleder be en forsamling reise seg for å synge en mellomsalme eller en nasjonalsang. 

(Se Salmer for forsamlinger, Salmer, side 256-57.)

         

 

 

Eldste James E. Faust,  Åndelig helbredelse, Lys over Norge, juli 1992, s.7.

Spiritual Healing:  Ensign May 1992  p. 6:

Våre nadverdsmøter skulle være fylt av tilbedelse og helbredelse og gi alle som er tilstede sin åndelige sunnhet tilbake.  En del av denne helbredelsesprosessen finner sted når vi tilber gjennom sang og musikk.  Å synge våre vakre og åndelige salmer er føde for vår sjel.  Og når vi synger og priser Herren, blir vi ett av hjerte og sinn.  Å dyrke Gud gjennom sang har blant annet også den virkning

at det åndelig sett forener dem som er tilstede, og gir dem en ærbødig holdning.

                                                                                                                                                             

 

 

Eldste W. Mack Lawrence (i de sytti), Søndagens gudstjeneste, Lys over Norge, juli 1991, s.30.

Sunday Worship Service: Ensign, May 1991, p. 30:

Syng entusiastisk pris til Gud.

Når vi legger hele vår sjel i sangen og bekrefter at vi elsker Frelseren, kan vi føle Ånden.  Jeg må medgi at jeg er verdens mest elendige sanger.  På ungdomsskolen sa musikklæreren til meg:  ”Mack, gjør oss den tjenesten å bare bevege leppene når du prøver å synge.”  Men jeg prøver fremdeles, og jeg føler Ånden når jeg synger.  Det er en velsignelse som er tilgjengelig for oss alle.

 

                                                   

 

Eldste Boyd K. Packer (i de tolvs råd), Ærbødighet innbyr til åpenbaring, Lys over Norge, januar 1992, s.26

Reverence invites Revelation:  Ensign, November 1991 p. 21:

"Jeg har lagt merke til at stadig flere av våre ledere og medlemmer ikke synger med i forsamlingen.  Kanskje kan de ikke salmene, eller det er for få salmebøker.  Vi skulle synge Sions sanger, for de utgjør en viktig del av vår tilbedelse.  Vi må ikke neglisjere de salmene og heller ikke de storslagne sangene som handler om gjenopprettelsen.  Les Det første presidentskaps innledning til salmeboken.  Herren sa:  "For min sjel fryder seg i hjertets sang, ja, de rettferdiges sang er en bønn til meg, og den skal bli besvart med en velsignelse på deres hoder." (Lære og pakter 25:12.) 

 

 

 

Eldste Dallin H. Oaks (i de tolvs råd), Tilbedelse gjennom musikk  Lys over Norge, januar 1995, s.9

"Worship through Music", Ensign November 1994, p. 9:

"Når en forsamling tilber gjennom sang, skulle alle tilstedeværende være med.  Her vil jeg fortelle om nok en opplevelse.  Jeg hadde gjort meg ferdig til et spesielt oppdrag en søndag morgen i Salt Lake City, og hadde lyst til å være med på et nadverdsmøte.  Jeg stoppet ved et passende møtehus og gled ubemerket inn i området for dem som ikke fikk plass i selve salen, akkurat idet forsamlingen begynte å synge disse hellige ordene i nadverdssalmen:

 

        Vi synger om Guds kjærlighet

        for Sønnen, som han sendte ned.

        Han kom til jord, til kors og død,

        han evig, liv til alle bød.

        (Salmer, nr. 103)

 

Mitt hjerte svulmet mens vi sang denne høyt aktede salmen, og jeg tenkte på det å fornye våre pakter ved å ta del i nadverden.  Våre stemmer hevet seg i de avsluttende tonene:

 

        Han døden led på Golgata

        og frelse til oss alle ga.

        Så syng hosianna til hans navn!

        La jord og himmel pris ham!

 

Mens vi sang disse ordene, kikket jeg rundt på forsamlingen og ble sjokkert over å se at ca. en tredjedel av dem ikke sang.  Hva kunne det komme av? Antydet de som ikke engang uttalte ordene at de ikke ville "synge om Guds kjærlighet" eller "synge hosianna til hans navn"?  Hva sier vi, hva tenker vi når vi ikke er med på å synge under våre gudstjenester?

   

Jeg tror at noen av oss i Nord-Amerika begynner å bli skjødesløse i vår tilbedelse, også når det gjelder å synge salmer.  Jeg har lagt merke til at de hellige andre steder er mer omhyggelige med dette.  Vi i de sentrale staver i Sion skulle igjen ivrig synge med i våre salmer."

 

 

                                    

Eldste Russell M. Nelson (i de tolvs råd), Tilbedelse på nadverdsmøtet, Liahona august 2004, s.13.

"Worshiping at Sacrament Meeting", Liahona August 2004, p. 11:

"De rettferdiges sang er en bønn til Herren (se L&p 25:12).  Noen medlemmer virker motvillige til å synge, kanskje av frykt.  Vi må alle glemme vår frykt og synge som en anledning til ydmykt å prise vår Skaper.  Musikk på nadverdsmøtet er en form for tilbedelse, ikke en opptreden."

                                            

 

 

Molly Zimmerman Larson,  Hjerter i harmoni, Liahona, april 2000, s.22:

Deltagelse i salmesang

I alle forhold mottar vi større tilfredsstillelse og glede når vi er aktivt involvert.  Deltagelse er nøkkelen til å glede seg over alle det gjengitte evangeliums velsignelser, enten det er å virke i en lederskapsstilling, å undervise, gå ut som besøkende lærerinne eller hjemmelærer eller tilbe Gud gjennom musikk.

 

Eldste Packer oppfordret innstendig foreldre, Kirkens ledere og lærere til å bevare "en ærbødighetens ånd på våre møter [og] stimulere til deltagelse i de sanger som synges av forsamlingen."  Han lovet at hvis vi gjør dette, vi vår åndelige kraft øke, og Herren vil "utøse sin ånd over oss i enda rikere grad". (Lys over Norge, januar 1992, s.26.)

 

Det er dessverre mange som ikke synger - eller ikke synger ut - fordi de tror at de ikke har sangstemme.  Men hensikten med menighetssang er å tilbe og prise Gud, ikke å "opptre".  Vi skulle ikke være redde for å synge ut, selv om vi har en langtfra fullkommen stemme.

 

Alexander Schreiner, en av organistene i Tabernakelkoret, fortalte om en som spurte en dirigent hvordan han holdt ut å høre gamle bror Stanton synge falskt av full hals på Kirkens møter.  "Den kloke, gamle lederen svarte:  'Bror Stanton er en av våre mest hengivne troende, og når han synger av full hals, er han en utmerket musiker...  Ikke vær for opptatt av lydene han lager.  Hvis du er det, går du glipp av musikken.' " ("Music and the Gospel", i Selections from the Writings of Alexander Schreiner on Music and the Gospel, red. Darwin Woldord [1991] s.16.)

 

Uansett hvilke musikalske evner vi har, kjenner Herren vårt hjertes hensikt.  Gjennom profeten Joseph Smith sa han:  "Min sjel fryder seg i hjertets sang" (L&P 25:12).

 

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum understreket betydningen av oppriktig salmesang:  "Vi som har 'følt  [oss] manet til å synge den forløsende kjærlighets sang' (Alma 5:26), må fortsette å synge, så vi kan komme enda nærmere ham som har inspirert hellig musikk og befalt at den skal brukes til å til be ham." ("Tilbedelse gjennom musikk", Lys over Norge, januar 1995, s.10.)

  

Hellig musikk kan helbrede, inspirere, undervise og oppbygge.  Når vi streber etter å gjøre oppløftende musikk til en del av vårt liv, og "rope med fryd for Herren", vil vi "komme frem for hans åsyn med jubel" (se Salme 100:1-2).

 

                                                                                                                                              

 

Jeg har lært å synge - Pres. Grant  (Joan Oviatt, Lys over Norge juni 1985, s.42)  

"I Have Learned to Sing":  Ensign, Sept. 1984 p. 40

 

Be høyt  (L&P 25:12, plakat) Liahona, febr. 2008, s. 21

 

Mange troende befinner seg i en tilstand hvor de ikke vet hvordan de kan opprette en forbindelse med Gud.  De ser ikke bønnen som en samtale med Gud.  De ber, men føler ikke i samme øyeblikk at noe flyter tilbake. Dette er naturligvis annerledes i musikken og i det øyeblikk når vi synger sammen.  Man synger for å ære Gud, som jo også er Bachs hensikt med sine åndelige komposisjoner, og i samme øyeblikk hører man selvfølgelig resultatet, som er et overveldende resultat.  I dette korte øyeblikket finnes forbindelse til Gud.

 

- Ung Thomaner-gutt i TV-dokumentar (i forbindelse med Thomanerkorets 800-årsjububileum 2012.)