Ærbødighet innbyr til åpenbaring
Av eldste Boyd K. Packer
i De tolv apostlers quorum
"Våre nadverdsmøter og andre møter må vies fornyet oppmerksomhet for å påse at de virkelig er møter hvor vi tilber Gud."
Et vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium, eller om at Mormons bok er sann, fortelles gjennom en fin, edel og åndelig kommunikasjon. Den beskrives i Skriften som lys (L&P 88:11, 67), som en varm følelse i vårt bryst. Dem beste beskrivelsen er en følelse (1. Nephi 17:45.)
Vanligvis får vi et vitnesbyrd når vi søker etter det av et oppriktig hjerte og med ærlig hensikt. (Moroni 10:4). "Hvis du beder, skal du få åpenbaring på åpenbaring, kunnskap på kunnskap, så at du kan kjenne mysteriene og det som bringer fred - det som bringer glede, det som bringer evig liv." (L&p 42:61.)
Ikke noe budskap i Skriften finnes på flere steder og opptrer i flere varianter enn "be og I skal få." (Noen eksempler på det er Matteus 21:22, Jakobs brev 4:3, 1. Johannes 3:22, 1. Nephi 15:11, Enos 1:15, Mosiah 4:21, L&p 4:7 og Moses 6:52.) Selv om vi kan innby til en slik kommunikasjon, kan den aldri fremtvinges! Hvis vi forsøker å fremtvinge den, kan vi bli bedratt.
Enos, som "kjempet i Ånden", sa: "Herrens røst (kom) til mitt sinn." (Enos 1:10; uthevelse tilføyet.) Selv om denne åndelige kommunikasjon kommer inn i vårt sinn, skjer det mer som en følelse, som et inntrykk, enn bare som en tanke. Hvis du ikke har opplevd dette, er det svært vanskelig å beskrive denne fine prosessen.
Vitnesbyrdet formidles ikke bare gjennom intellektet alene, uansett hvor skarpt det måtte være.
Paulus fortalte oss at "det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig". (1. Kor. 2:13-14.)
Nylig kom Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum med en uttalelse hvor Kirkens medlemmer ble bedt om å være oppmerksom på at det kan være farlig å delta i kretser som konsentrerer seg om læresetninger og ordinanser og vurderer dem kun intellektuelt.
Hvis læresetninger og adferd kun vurderes intellektuelt, mangler en helt avgjørende åndelig dimensjon, og vi vil bli villedet.
Et personlig vitnesbyrd blir i første instans bekreftet for oss, og deretter blir det bekreftet på ny og blir utvidet gjennom et harmonisk hele av både intellekt og ånd.
Et vitnesbyrd er i dypeste forstand personlig og kommer som svar på svært personlige bønner og påkallelser. Men likevel har Herren sagt at "hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem". (Matteus 18:20, se også L&p 6:32.)
Det er trygt å tilegne seg læresetninger i forsamlinger som støttes av behørig myndighet. Enkelte medlemmer, ja, også noen som har inngått pakter i templet, omgås forskjellige former for grupperinger som har preg av hemmelighetsfullhet omkring seg, og som hevder å ha tilgang til en høyere kilde til inspirasjon om profetienes oppfyllelse enn ledere i ward (menighet) og stav eller Kirkens generalautoriteter har. Det finnes falske åpenbaringer, og vi er blitt advart om at "endog de utvalgte skal føres vill...de som er utvalgte ifølge pakten". (Joseph Smith - Matteus 1:22.)
Herren har befalt: "Forsamle eder og organiser eder.... vedbli i bønn og faste.... lær hverandre rikets lærdommer.... og min nåde skal være hos eder så I mer fullkomment kan bli instruert i teori, prinsipp, i lære, i evangeliets lov, alle ting som henhører til Guds rike, og som er gagnlig for eder å forstå." (L&p 88:74-78.)
Når vi kommer sammen for å lære evangeliets læresetninger, skulle det skje i en ærbødig ånd. Det jeg har lyst til å tale om idag, er den nære forbindelse mellom ærbødighet og åpenbaring.
Inspirasjon forekommer ofte i en fredelig atmosfære. Skriften er full av slike ord som rolig, stille, fredelig, talsmann: "Vær stille og kjenn at jeg er Gud." (Salme 46:11 KJv. uthevelse tilføyet.) Og vi har fått et løfte: "Du skal motta min Ånd, den Hellige Ånd, Talsmannen, som skal lære dig rikets fredelige ting." (L&p 36:2, uthevelse tilføyet.)
Elijah følte en sterk vind, et jordskjelv og en ild. Herren var ikke i noe av det, men så kom "en stille susen". (1. Kongebok 19:12.)
Helaman sa om om denne åpenbaringens røst: "Det (var) ikke tordens røst, heller ikke var det en larmende, støyende røst, men se, det var en stille røst som var fullkommen mild likesom en hvisken, og den trengte inn i selve sjelen". (Helaman 5:30.)
Det var Nephi som minnet sine brødre om at en engel "har talt til eder med en stille lav stemme, men I var følelsesløse, så I kunne ikke føle hans ord." (1. Nephi 17:45, uthevelse tilføyet.)
I de senere år har vi registrert ulike typer av ærbødighet og uærbødighet i Kirken. Selv om mange fortjener ros, er vi i ferd med å gli ut, og det er all grunn til å være meget bekymret.
Verden omkring oss blir stadig mer støyende. Påkledning, personlig hygiene og oppførsel er mer uhøytidelig, sjuskete og skjødesløs. Et typisk trekk ved narkotika-kulturen er skurrende musikk med slibrige tekster som slynges ut gjennom forsterkere ledsaget av flakkende lys i effektfulle farger. Ulike varianter av alt dette får stadig større innpass hos vår ungdom og øver stadig sterkere innflytelse på dem.
Legene sier at til og med vår fysiske hørsel kan bli påført varige skader av all denne støyen.
Denne tendensen til stadig mer støy, mer spenning, mer strid, mindre tilbakeholdenhet, mindre verdighet og mindre formalitet, er ikke tilfeldig eller uskyldig, og heller ikke ufarlig.
Den første ordre et befal gir når en militær invasjon forestår, er å blokkere de kommunikasjonslinjer som benyttes av dem han akter å beseire.
Uærbødighet tjener Satans formål ved å svekke åpenbaringens fine kanaler som leder inn til både sinn og ånd.
Våre nadverdsmøter og andre møter må vies fornyet oppmerksomhet for å påse at de virkelig er møter hvor vi tilber Gud, og hvor medlemmene kan motta åndelig næring og etterfylle sine vitnesbyrd, og hvor undersøkere kan føle den inspirasjon som er helt avgjørende for åndelig omvendelse.
Våre kirkebygg er utformet slik at vi kan bruke dem til festlig samvær, til dans, teater, ja til og med til idrett. Alt dette er viktig, men denne type aktiviteter skulle dempes ned til sammenligning med det verden foretar seg. Musikk, påkledning og oppførsel under slike arrangementer er totalt forskjellig fra det som anses passende i kirkesalen eller i et klasseværelse på sabbaten.
Når vi kommer til våre møter på søndag, skulle musikk, påkledning og oppførsel være slik det sømmer seg for tilbedelse. Vi bygger foajéer i våre kirkebygg for at vi skal få anledning til å hilse på hverandre og slå av en prat, noe som er naturlig for mennesker som er glad i hverandre. Men når vi går inn i kirkesalen, må! - ja, hver og en av oss må - være påpasselige så vi ikke gjør oss skyldig i å forstyrre dem som strever for å opprette en fin åndelig kontakt.
Ledere stiller seg ofte undrende til hvorfor så mange aktive medlemmer kommer opp i så mange vanskelige situasjoner i livet. Kan det tenkes at de ikke føler det de trenger å føle fordi våre møter er noe mindre enn det de kunne være åndelig sett?
Det er på sin plass å gi en påminnelse, for ikke å si en irettesettelse, om uærbødig oppførsel i våre kirkebygg. Ledere skulle undervise om at ærbødighet innbyr til åpenbaring.
Den ærbødighet vi sikter til, er ikke ensbetydende med absolutt stillhet. Vi må være tolerante overfor spebarn, ja, til og med enkelte utbrudd fra en smårolling som blir geleidet ut for ikke å forstyrre freden. Medmindre faren sitter på forhøyningen, skulle han bli med barnet ut.
Musikken er av enorm betydning under våre gudstjenester. Jeg tror at de som velger ut musikken, dirigerer, fremfører og akkompagnerer, kan ha større innflytelse på våre møter enn en taler kan ha. Måtte Gud velsigne dem.
Musikken kan slå an en åndelig atmosfære som innbyr åpenbaringens eller vitnesbyrdets ånd. I håndboken står det at "musikk og sangtekster må være åndelige, verdige, og ellers passende for et møte blant siste-dagers-hellige." (Generell instruksjonshåndbok 1989, s. 2-5), og at "orgel og piano er de hovedinstrumenter som skal brukes på nadverdsmøtet. Andre instrumenter, som f.eks. strengeinstrumenter (som brukes i orkestre), kan benyttes når dette passer, men den musikk som fremføres må være i tråd med den ærbødighet og åndelighet som hersker på møtet. Messing- og slaginstrumenter passer vanligvis ikke". (Kirkens instruksjonshåndbok, 1975, s. 22.)
En organist som har sans for å spille lavt et preludium fra salmeboken, roer ned våre følelser og leder våre tanker hen på teksten som lærer oss om rikets fredelige ting. Hvis vi lytter vil teksten lære oss evangeliet, for gjenopprettelsens salmer er i virkeligheten et kursus i læresetninger!
Jeg har lagt merke til at stadig flere av våre ledere og medlemmer ikke synger med i forsamlingen. Kanskje kan de ikke salmene, eller det er for få salmebøker. Vi skulle synge Sions snager, for de utgjør en viktig del av vår tilbedelse. Vi må ikke neglisjere de salmene og heller ikke de storslagne sangene som handler om gjenopprettelsen. Les Det første presidentskaps innledende til (den nye) salmeboken. Herren sa: "For min sjel fryder sig i hjertets sang, ja, de rettferdiges sang er en bønn til mig, og den skal bli besvart med velsignelser på deres hoder." (L&p 25:12.) La ikke vår hellige musikk gli bort fra oss, og la den heller ikke bli erstattet av verdslig musikk.
Når det fremføres musikk som ikke passer inn i sabbaten, vil mye gå tapt, uansett hvor passende denne musikken måtte være ved andre anledninger. Fra Bulletin: "Enkelte religiøse musikkstykker i populær stil kan være oppløftende og motiverende for noen av våre medlemmer, men kan mangle den verdighet og tyngde som passer til en gudstjeneste. Likeledes kan det hende at musikk som kan være passende i en konsertsammenheng, ikke passer i en gudstjeneste."
Et kor som foretrekker verdslig musikk fremfor åndelig musikk på sabbaten, blir et pop-kor. På denne måten underviser de i menneskers forskrifter og mister derved anledningen til å inspirere, samtidig som de stenger ute den kraft som de ellers ville ha. Ånden godkjenner ikke tale og bekrefter heller ikke musikk som mangler åndelig substans.
Noen kommer sikkert til å skrive til meg og si at jeg ikke har noen formell musikkutdannelse, og fortelle meg hvor stimulerende det er for dem å lytte til verdens store musikkverk. Det er noe jeg forstår. Men ikke all storslagen musikk, og ikke all populær religiøs musikk, tilfredsstiller de spesielle krav som stilles til åndelig musikk, under tilbedelse, på sabbaten og under åpenbaring.
Og en ting til: Vi er iferd med å legge vekk de ærbødige ord i våre bønner. Lær barna, og undervis nye medlemmer på en vennlig måte om at vi bruker ærbødige ord og uttrykk når vi henvender oss til vår himmelske Fader i bønn.
Ingen av oss kan overleve i dagens verden, og enda mindre i den verden som snart vil komme, uten personlig inspirasjon. Ærbødighetens ånd kan og skulle være tydelig i enhver organisasjon i Kirken og i hvert enkelt medlems liv.
Til foreldre, stavspresidentskaper, biskopsråd og til ledere og lærere i hjelpeorganisasjonene vil jeg si: Bevar en ærbødighetens ånd på våre møter. Stimuler til deltagelse i de sanger som synges av forsamlingen, og til å bruke et ærbødig språk i våre bønner.
Selv om vi ikke ser en øyeblikkelig og mirakuløs forvandling, vil likevel en stillferdig forvandling finne sted like sikkert som Herren lever. Den åndelige kraft i hvert enkelt medlems liv og i Kirken vil tilta. Herren vil utøse sin ånd over oss i enda rikere grad. Vi vil bli mindre bekymret og mindre forvirret. Gjennom åpenbaring vil vi finne svar på personlige problemer og problemer i familien uten all den rådgivning vi nå synes å trenge.
Det var Nephi som sa: "Engler taler ved den Hellige Ånds kraft, derfor taler de Kristi ord. Jeg sa også til eder, fryd eder ved Kristi ord, for Kristi ord vil fortelle eder alt i skal gjøre.
Og hvis I ikke forstår disse ord etter at jeg har fortalt eder dem, er det fordi i ikke ber og ikke banker på, derfor er I ikke ført inn i lyset, men må omkomme i mørket.
Igjen sier jeg eder, at hvis I vil gå inn den rette vei og motta den Hellige Ånd, vil den vise eder alt I skal gjøre." (2. Nephi 32:3-5.)
Og i ærbødighetens ånd bærer jeg vitnesbyrd om at Gud lever, at Jesus er Kristus, at Den hellige ånd - vår talsmann og vår lærer - vil komme til oss hvis vi bevarer en ånd av ærbødighet, i Jesu Kristi navn, amen.