Det beste av avlingen

Av Joan C. Hansen

Jeg elsker iskrem.  Og ikke en hvilken som helst iskrem.  Min iskrem må være den beste!  Det er en liten butikk i nærheten av vårt hjem, og den har verdens herligste iskrem som smelter på tungen.  En bitte liten skje er alt jeg trenger for å komme i ekstase.  Den koster litt mer enn annen iskrem, men det er jeg verd!

Jeg håper dere alle forstår at dere også er verd det.  Dere er utvalgte blant Guds barn og fortjener det beste livet har  tilby - selv når det gjelder den musikk dere lytter til.  Dere er verd det!  Men så står dere overfor noen vanskelige spørsmål.  Hvordan vet dere hva som er det beste?  Hvordan velger dere?

Å velge ut den beste musikken er ikke fullt så lett som å plukke ut iskrem.  Det er ikke bare ganske enkelt, noe som har med personlig smak å gjøre.  Dere liker kanskje tradisjonell folkemusikk og synes at det er det beste.  En venn liker kanskje klassisk musikk og mener at det virkelig er best.  Sannheten er at det finnes både god og dårlig tradisjonell folkemusikk og både god og dårlig klassisk (og jazz, rock osv.)

Det finnes imidlertid noen hovedregler som jeg har funnet ut er nyttige når jeg velger den musikk jeg vil lytte til.  Kanskje de kan være nyttige for dere:

1.  Hvis de utøvende kunstnerne virkelig kan sitt fag, er det større sannsynlighet for hat jeg vil lytte til dem.  Det er en mengde sanggrupper som får topp-poeng bare på grunn av et morsomt eller uanstendig budskap i sangen, fordi gruppen har et rart navn, eller fordi de bruker rare og uvanlige instrumenter.  Men det er ikke å ha kunnskap om musikk.  Det er bedrag.  I løpet av mange år har jeg lagt merke til at slike popgrupper ikke beholder populariteten særlig lenge.  Det er fordi de ikke har musikalske egenskaper som får oss til å ønske å kjøpe deres siste album eller opptak så vi kan høre den om og om igjen, selv etter at gruppen har blitt oppløst.  Her er noen av de egenskaper jeg ser etter:

  - Musikk som er behagelig.  Gruppens instrumenter og stemmer er ikke så gjennomtrengende eller umusikalske at jeg krymper meg når jeg hører dem.

  - Interessante akkorder og musikalsk tonefølge.  Gruppen viser oppfinnsomhet og friskhet istedenfor å spille de samme få akkorder om og om igjen.

  - En poetisk kvalitet over ordene.  Istedenfor ord som antyder sex, narkotika eller vold, velger de gruppene jeg liker, ord som viser fantasi og riktig bruk av språk.

Jeg liker å høre verkene til musikkgrupper hvis medlemmer har studert musikk og hatt ordentlig opplæring.  Deres musikk røper deres kunnskap om den menneskelige stemme og mulighetene til elektroniske synthesizers og andre musikkinstrumenter som brukes i gruppene deres.  En fin musiker sa en gang til meg: "Du må ha kunnskap om de grunnleggende regler innen musikk før du kan være oppfinnsom og bryte dem riktig."  Noen ganger lyder det for meg som om det er altfor mange grupper som ikke har noen idé om hvilke regler som finnes, for ikke å snakke om hvordan de kan brytes på en vellykket måte.

2.  Hvis musikken overrasker meg på en eller annen måte, er jeg begeistret.  Jeg liker akkordoppbygninger, rytmer og lyder som er nye, men likevel behagelige.  Denne tanken følger ganske nær min første regel.  Jeg nyter å lytte til grupper som er oppfinnsomme, som viser at de har mestret det grunnleggende i musikkteori, og som så dyktig kan bygge på det grunnlaget.

Av og til virker det som om en sang jeg hører fra bestemte grupper, lyder akkurat som den forrige jeg hørte fra dem.  De sitter fast i en musikkform de ikke ønsker å bryte - jeg blir ikke begeistret eller overrasket, heller ikke er det sannsynlig at jeg ønsker å høre den gruppen igjen.

3.  Hvis det er meget publisitet gjennom aviser og tidsskrifter eller radio og fjernsyn for å selge en plate eller kassett, er jeg temmelig avventende når det gjelder å akseptere den.

Jeg har studert annonser i aviser o.l. svært omhyggelig, og jeg ser nesten aldri annonser for de beste restaurantene.  Gode nyheter brer seg raskt muntlig.  Jeg tror det samme gjelder musikk.  Hvis en gruppes eller plates manager ikke er sikker på om den er god nok til å selge ut fra det som presteres, må det startes en annonsekampanje for å overtale forbrukeren til å kjøpe.

Det virker for meg som at hvis en gruppe virkelig er god, vil vi høre om den på en eller annen måte, gjennom venner, kringkastingens hallomann, eller avisartikler.  Det er slik jeg har kommet over mine favoritter.

4.  Kanskje den viktigste hovedregelen min er at hvis melodien har tekst, må jeg synes budskapet er godt. Jeg prøver å spørre meg selv:  "Løfter det meg opp og får meg til å vokse?  Motiverer det meg til å tenke på nye idéer eller på gamle idéer på en ny måte?  Trekker det opp nydelige verbale og tonale mønstre?  Føler jeg meg rolig og avslappet når jeg hører på?"  Hvis sangen gjør noe av dette, synes jeg kanskje den er verd å ta med.

Jeg har funnet ut at det er veldig stor forskjell på musikk som får meg til å føle meg rolig og avslappet og på musikk som gjør meg nervøs.

Jeg vet at det lyder som en selvfølge.  Men jeg kan bli glad og rolig av underholdningsmusikk med sterk rytme.  Når jeg lytter til eller danser til underholdningsmusikk som jeg vet jeg synes er god, føler jeg meg veiledet, besluttsom og rolig. Jeg føler ikke den nervøse energien som presser på for å få utløp fra kroppen.

Jeg tror at moderne musikk altfor ofte blir en slags musikalsk sovepose vi hyller oss inn i alle våre våkne timer .  Selv om dere kanskje finner en slags glede i visse sanger, bør dere ikke bruke musikk som isolasjon fra verden og som en flukt fra noe vondt, fra sinne, depresjon eller skuffelse.  Musikk kan ofte hjelpe dere til å grunne over deres følelser istedenfor å la dere dytte dem bort. Å takle deres utfordringer direkte vil hjelpe dere til å komme til en klarere forståelse av dem.  Dette er sann vekst.

Forsøk, å vurdere den musikk dere lytter til, ved å spørre hvilken virkning den har på dere.  Får den dere til å føle dere nervøse, urolige, rastløse eller forvirret?  Det er ikke noe som er så overtalende som musikk.  Det er ikke noe som vekker eller opphisser og lurer den menneskelige ånd som musikk.  Hvilket mektige redskap kunne vi plassere i Satans hender? 

For en tid siden hørte jeg på en lokal radiostasjon mens jeg kjørte bil.  I løpet av en femten minutters periode hørte jeg en sang som oppmuntret til mord og en med tydelig sex.  Selv om dette kanskje ikke var en typisk femten minutters periode, så er det nødvendig at vi skrur radioen av når musikken ikke stemmer med våre normer.  Det er så mange verdifulle ting vi kan bruke tiden vår til.  Jeg ønsker å bruke min tid til aktiviteter som vil hjelpe meg å utvikle meg til et mer elskelig, kjærlig og nyttig menneske.

Vi trenger alle å lære å  forstå når vi bør skru av musikken.  Med all den virkelig gode musikken vi kan lytte til, er det absolutt ingen grunn til at vi skulle belemre våre sinn med skrot.  Vi fortjener noe langt bedre enn det.

Den amerikanske humoristen Mark Twain er tillagt denne uttalelsen:  "Det menneske som ikke leser gode bøker, har ingen fordel fremfor det menneske som ikke kan lese dem."  Jeg synes vi kan anvende det samme begrep på musikk:  "Den unge mann eller unge kvinne som ikke lytter til virkelig god musikk, har ingen fordel fremfor den person som ikke kan høre."