Jeg er julens ånd
Jeg er julens ånd.
åpne sine øyne i frydefull undring.
Jeg får gjerrigknarkens knyttede hånd till å åpne seg og
derved male en lys flekk i hans sjel.
Jeg får den aldrende til å fornye sin ungdom og le på den
gode, gamle måten.
Jeg holder romantikken levende i barndommens hjerte og
farger søvnen med fortryllende drømmer.
Jeg får ivrige føtter til å klatre opp mørke trappeganger
med fylte kurver. De etterlater seg hjerter fylt av
undring over verdens godhet.
Jeg får en ødeland til å stoppe opp et øyeblikk i sin ville, ødsle
ferd og sende til engstelige kjære et lite tegn som
utløser gledestårer - tårer som vasker bort
sorgens harde linjer.
Jeg går inn i mørke fengselsceller og får merkede menn til å
huske hva som kunne ha vært, og peker fremover
til gode dager som ligger foran dem.
Jeg kommer forsiktig inn i smertens stille, hvite hjem, og lepper
som er svake til å tale, skjelver kun i stille, talende takknemlighet.
På tusen måter får jeg den trette verden til å se inn i Guds
ansikt og for en kort stund glemme det som er smålig eller usselt.
Jeg er julens ånd.
Forfatter ukjent
(Lys over Norge, desember 1993, s. 4)