Juleevangeliet

Lukas 2:1-20

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden
skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning i den tid Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.

Men også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad,
som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive
sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens
de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte,
og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Og det var noen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt
over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om
dem, og de ble meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! For se, jeg
forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser
født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere
skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en
himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på
jorden, i mennesker hans velbehag!

Og det skjedde da englene var faret fra dem opp til himmelen, da sa hyrdene til
hverandre: La oss nå gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren
har kunngjort oss!

Og de skyndte seg og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Og da de hadde sett det, fortalte de dem

det ord som var sagt dem om dette barn. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble dem sagt av hyrdene; men

Maria gjemte alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte. Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de

hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.