Håndbok 2, Kirkens administrasjon 2010. s. 117:

 

14.4  Musikk i menigheten

Passende musikk er en viktig del av Kirkens møter, spesielt nadverdsmøtene.  Musikk som er omhyggelig utvalgt og riktig fremført, kan i stor grad styrke åndeligheten.  Musikk skulle være ærbødig og passe til møtets ånd.  Prestedømsledere avgjør hva som er passende.

 

 

14.4.1  Planlegging av musikk til Kirkens møter

Medlemmer som virker i musikk-kall i menigheten, samarbeider om å velge passende musikk til Kirkens møter.  Så sant det er mulig, velger biskopen og hans rådgivere møtetemaer god tid i forveien.  Dette gjør at musikkformannen, musikklederen og kordirigenten kan planlegge salmer, spesielle musikkinnslag og korfremførelser som utfyller og forsterker møtetemaet.  Dette gir biskopsrådet tid til å godkjenne musikkinnslagene på forhånd.

 

 

14.4.2  Retningslinjer for valg av passende musikk til Kirkens møter

All musikk i Kirken bør være i samsvar med følgende retningslinjer.

 

Salmene er den grunnleggende musikk for Kirkens møter og normen for all forsamlingssang.  I tillegg kan andre passende stykker brukes til preludium og postludium, korsang og spesielle musikknumre.  Hvis andre musikknumre enn salmene benyttes, skulle de være i harmoni med ånden i Kirkens salmer.  Tekstene skulle være doktrinært korrekte.  (Se Salmer for forsamlinger, Salmer, side 256-57.)

Stavspresidentskaper og biskopsråd avgjør om musikknumre eller –instrumenter passer på et bestemt møte.  Omhyggelig utvalg og riktig fremførelse kan i stor grad øke åndeligheten.  Retningslinjer finnes i avsnittene nedenfor.

Kirkens salmer danner grunnlaget for musikken på siste-dagers-hellige møter og er normgivende for all forsamlingssang.  Det oppfordres også til å bruke salmer til preludier, kormusikk og spesielle musikknumre.  Hvis andre musikknumre benyttes, skulle de være i harmoni med ånden i Kirkens salmer.  Tekstene skulle være doktrinært riktige.  (Se Salmer for forsamlinger, Salmer, side 256-57.)

Verdslig musikk skulle ikke erstatte hellig musikk på søndagens møter.  En del religiøst orientert musikk som presenteres i populær stil, er ikke passende på nadverdsmøter.  Mye hellig musikk som passer til konserter o.l., hører heller ikke hjemme på Kirkens møter.

Musikken på Kirkens møter skulle ikke tiltrekke seg oppmerksomheten eller være en oppvisning.  Denne musikken er en form for tilbedelse, ikke en opptreden.

Orgler, pianoer eller deres elektroniske motstykker, er standardinstrumentene som brukes på Kirkens møter.  Hvis andre instrumenter brukes, skulle bruken av dem være i overenstemmelse med møtets ånd.  Instrumenter med en fremtredende klang som reduserer møtets åndelighet, som de fleste messing-  og slaginstrumenter, passer ikke på et nadverdsmøte.

Levende akkompagnement brukes normalt på nadverdsmøter og andre møter i menigheten.  Hvis man ikke har piano, orgel eller akkompagnatør, kan passende innspillinger benyttes (se 14.3).

 

14.4.3  Standard musikkinnslag på Kirkens møter

Preludiet og postludiet

Dempede preludier og postludier skaper en åndelig atmosfære som innbyr Ånden til Kirkens møter.  Organisten eller pianisten spiller vanligvis salmer eller annen passende musikk i fem til ti minutter før og etter et møte.  Når det spilles salmer, kan det hjelpe medlemmene å tenke på læresetninger i evangeliet.

 

Forsamlingssang

De fleste møter i Kirken styrkes ved at man synger salmer.  Det er i stor grad gjennom musikk at medlemmene tar del i Kirkens møter.  Forsamlingssang har en unik og ofte underbenyttet kraft til å forene medlemmene i felles gudsdyrkelse.

 

Når det passer, kan en prestedømsleder be en forsamling reise seg for å synge en mellomsalme eller en nasjonalsang. 

(Se Salmer for forsamlinger, Salmer, side 256-57.)

 

Spesielle musikknumre

Musikknumre kan fremføres av kor, vokal og instrumentalsolister og små grupper.  Salmer og andre passende numre kan benyttes

(se 14.4.2).


 

Andre sitater                                    

Eldste Boyd K. Packer, "Ærbødighet innbyr til åpenbaring",  Lys over Norge,  jan. 1992, s. 26:

Musikken er av enorm betydning under våre gudstjenester.  Jeg tror at de som velger ut musikken, dirigerer, fremfører og akkompagnerer, kan ha større innflytelse på ærbødighetens ånd på våre møter enn en taler kan ha.  Måtte Gud velsigne dere….

 

La ikke vår hellige musikk gli bort fra oss, og la den heller ikke bli erstattet av verdslig musikk.

 

Når det fremføres musikk som ikke passer inn i sabbaten, vil mye gå tapt, uansett hvor passende denne musikken måtte være ved andre anledninger.  Fra Bulletin:

«Enkelte religiøse musikkstykker i populær stil kan være oppløftende og motiverende for noen av våre medlemmer, men kan mangle den verdighet og tyngde som passer til en gudstjeneste.  Likeledes kan det hende at musikk som kan være passende i en konsertsammenheng, ikke passer i en gudstjeneste.» (Bulletin nr. 31, sept.1986, s.1)

 

Et kor som foretrekker verdslig musikk fremfor åndelig musikk på sabbaten, blir et pop-kor.  På denne måten underviser de i menneskers forskrifter og mister derved anledningen til å inspirere, samtidig som de stenger ute den kraft som de ellers ville ha.  Ånden godkjenner ikke tale og bekrefter heller ikke musikk som mangler åndelig substans.

 

Noen kommer sikkert til å skrive til meg og si at jeg ikke har noen formell musikkutdannelse, og fortelle meg hvor stimulerende det er for dem å lytte til verdens store musikkverk.  Det er noe jeg forstår.  Men ikke all storslagen musikk, og ikke all populær religiøs musikk, tilfredsstiller de spesielle krav som stilles til åndelig musikk, under tilbedelse, på sabbaten og under åpenbaring.

 

 

Eldste Dallin H. Oaks, "Tilbedelse gjennom musikk", "L.ys over Norge" jan.1995, s.10:

Vi skulle være omhyggelige med hva slags musikk vi bruker når vi ønsker å bidra til gudsdyrkelsen.  Mange musikknumre som passer ved andre gode anledninger, er ikke passende på møter i kirken. 

 

Våre salmer er blitt valgt fordi de har vist seg gode til å innby Herrens ånd.  En datter som spiller fiolin, beskrev dette: «Jeg elsker å spille klassisk musikk,» sa hun, «men når jeg spiller våre salmer, kan jeg virkelig føle Herrens ånd i øvelsesrommet.»

 

Solister skulle være klar over at musikken under våre gudstjenester ikke er til anskuelse, men til tilbedelse.  Vokal- og instrumentalinnslag skulle velges for å gjøre det lett å tilbe, ikke for å gi kunstnere anledning til å opptre, uansett hvor dyktige de måtte være.      

 

 

Eldste Boyd K. Packer, "Lys over Norge" juni 1997 s.12:

Verdslig musikk i klassisk eller populær retning kan være fint å lytte til, men slik musikk vil ikke forberede ditt sinn til å motta undervisning av Ånden, slik som religiøs musikk…...

 

Preludier som spilles ærbødig, gir næring til ånden.  Det innbyr til inspirasjon.  Det er en tid, som dikteren sa, til å gå i seg selv og spørre hjertet hva det kjenner.  Forstyrr aldri preludiet for andre, for ærbødighet er avgjørende for inspirasjon.  ”Hold opp”, sa Han, ”

og kjenn at jeg er Gud” (Salme 46:11).    

 

 

Eldste Russel M. Nelson, "Tilbedelse på nadverdsmøtet", Liahona, aug. 2004, s. 13:

Kirkens salmer er den grunnleggende musikk for gudstjeneste og standarden for forsamlingssang.  Andre passende stykker kan brukes til preludium og postludium, korsang og spesielle musikknumre.  Åpnings- og avslutningssalmene synges vanligvis av forsamlingen.  Nadverdssalmen synges alltid av forsamlingen. 

 

Ideelt sett har hver enhet i Kirken et kor som blir invitert til å synge fra tid til annen.  Et kor kan være til stor velsignelse.  Søster Nelson og jeg har gode minner fra da vi for mange år siden deltok i koret i vår lille gren i Minneapolis i Minnesota.  Når vi og de andre gikk frem for å synge, var det flere av oss i koret enn det var medlemmer igjen i forsamlingen.

 

Piano, orgel eller deres elektroniske motstykker er standard for bruk på Kirkens møter.  Hvis det benyttes andre instrumenter, skulle de brukes i overenstemmelse med møtets ånd.  Instrumenter med høy eller mindre ærbødig lyd, som de fleste messinginstrumenter og slagverk, er ikke passende på et nadverdsmøte.  Hvis piano, orgel eller akkompagnatør ikke er tilgjengelig, kan passende innspillinger brukes som akkompagnement.

 

De rettferdiges sang er en bønn til Herren (se L&p 25:12).  Noen medlemmer virker motvillige til å synge, kanskje av frykt.  Vi må alle glemme vår frykt og synge som en anledning til ydmykt å prise vår Skaper.  Musikk på nadverdsmøtet er en form for tilbedelse, ikke en opptreden.  Vi må ikke la vår religiøse musikk bli borte for oss og heller ikke la verdslig musikk erstatte den.

 

 

Eldste Jay E. Jensen, "Salmers styrkende kraft", Liahona, mai 2007, s. 12:

Musikk på Kirkens møter og i dens klasser skulle legge til rette for tilbedelse, åpenbaring og vitnesbyrd. Til nadverdsmøtene har biskopsrådet eller grenspresidentskapet ansvar for å velge eller godkjenne musikk og salmer. De forsikrer seg om at musikk, tekst og instrumenter er hellig, verdig og vil fremme tilbedelse og åpenbaring. Musikk blir en fremførelse når den henleder oppmerksomheten mot seg selv. For mange år siden hadde jeg ansvar for musikken på et møte hvor et spesielt musikknummer var en fremførelse. Det var en skuffelse. Tilbedelsens ånd ble svekket.

 

 

Se også Eldste Boyd K. Packer  ”The Arts and the Spirit of the Lord”, Ensign, aug. 1976, s.61