KOM, HELLIGE
Nr. 26, SALMER for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (1993)
mp3 Salmens historie YouTube 1 2
Med overbevisning
1. Kom, hellige, gå frem og frykter ei,
gå med mot, fremad dra!
Om tornestrødd kan synes denne vei,
Gud er med oss hver dag.
Det bedre er å jage vekk
unyttig kummer, kval og skrekk;
og frydes vil da hver en sjel:
Alt er vel! Alt er vel!
2. Mon vi skal gråte om vår lodd er hård?
Nei, å nei, alt er vel!
Hvem kan forvente han belønning får
som i kamp ei tok del?
Omgjord din lend og tap ei mot!
Gud fører oss på sikker fot;
og vi skal føle i vår sjel:
Alt er vel! Alt er vel!
3. Vi finne skal et utsøkt, hellig sted
fjernt i vest, Sions land,
hvor ingen mer kan gjøre oss fortred.
Gud oss der signe kan.
Vår lovsang der nå høres skal,
gjenlyde høyt i berg og dal:
«For Israels konge gled din sjel.»
Alt er vel! Alt er vel!
4. Om hytten på vår reise brytes ned,
salig dag! Alt er vel!
Endt er da all vår møye og vårt strev,
i Guds fred får vi del.
Men om vårt liv blir spart igjen,
vi møtes skal i Sions hjem.
Et jubelkor da høres skal:
Alt er vel! Alt er vel!
Tekst: William Clayton, 1814-1879
Musikk: Gml. engelsk melodi
HISTORIE:
En kveld hadde en gruppe av Siste Dagers Hellige pionerer slått leir i en liten dal. Etter aftens bygget de opp et stort bål. De sang og danset rundt bålet for å glemme sin frykt og sine bekymringer.
Før de gikk til ro i vognene og en skulle stå vakt, sang de "Kom, hellige", en sang de pleide å oppmuntre hverandre med og for å vise sin dedikasjon til Herren.
Den kvelden var det tusen fiendtlige indianere som gjemte seg rundt leiren klar til å angripe pionerene. Men etter at indianerne hørte pionerene synge "Kom, hellige", var de ikke i stand til å angripe dem. De visste at Den store ånd våket over pionerene, så de satte seg på sine hester, red bort og lot pionerene være i fred.
En tid senere fortalte han som hadde vært leder for disse indianerne denne historien til noen siste dagers hellige misjonærer. Da han var ferdig med å fortelle, tok han fram en fiolin og begynte å spille "Kom, hellige". Han forklarte for misjonærene, "Dette er deres sang, men den er min sang også. Jeg spiller den hver kveld før jeg går til sengs. Den bringer Den store ånd hit til meg og gjør meg og mitt folk rolige og lykkelige."
- Children’s Friend, juli 1965, s.37.
STORY:
One night [a group of Latter-day Saints pioneers] camped in a small valley. After supper they built a big bonfire. They sang and danced around the bonfire to help them forget their fears and worries.
Before they went to bed in their wagons, leaving a single guard on duty, they sang “Come, Come, Ye Saints,” a song they used to encourage each other and show their dedication to the Lord.
That night there were a thousand unfriendly Inidans hiding around the camp, ready to attack the pioneers. But after the Indians heard the pioneers sing “Come, Come, Ye Saints”, they were unable to attack. They knew the Great Spirit was watching over the pioneers, so they got on their horses and rode away, leaving the pioneers alone.
Some time later, the man who had been chief over the group of Indians told this story to some Latter-day Saints missionaries. When he finished the story, he took out a violin and began to play “Come, Come, Ye Saints.” He explained to the missionaries, “This is your song, but it is my song, too. I play it every night before I go to bed. It brings the Great Spirit here to me and makes me and my people calm and happy.”
- Children’s Friend, July 1965, p.37.
"Kom hellige" - President Heber J. Grant (Læresetninger fra Kirkens presidenter, s.125.)