”Forstyrr aldri preludiet for andre,
for ærbødighet er avgjørende for inspirasjon.”
- Pres. Boyd K. Packer (Lys over Norge, juni 1997, s.12)
Håndbok 2, Kirkens administrasjon 2010, s. 117:
14.4.3 Preludier og postludier
Dempede preludier og postludier skaper en åndelig atmosfære som innbyr Ånden til Kirkens møter. Organisten eller pianisten spiller vanligvis salmer eller annen passende musikk i fem til ti minutter før og etter et møte. Når det spilles salmer, kan det hjelpe medlemmene å tenke på læresetninger i evangeliet."
Pres. Boyd K. Packer ”Ærbødighet innbyr til åpenbaring”, Lys over Norge, januar 1992, s.26:
”Musikken er av enorm betydning under våre gudstjenester. Jeg tror at de som velger ut musikken, dirigerer, fremfører og akkompagnerer, kan ha større innflytelse på ærbødighetens ånd på våre møter enn en taler kan ha. Måtte Gud velsigne dem......
.....En organist som har sans for å spille lavt et preludium fra salmeboken, roer ned våre følelser og leder våre tanker hen på teksten som lærer oss om rikets fredelige ting. Hvis vi lytter, vil teksten lære oss evangeliet, for gjenopprettelsens salmer er i virkeligheten et kursus i læresetninger!”
Boyd K. Packer, Lys over Norge juni 1997, s.12
Preludier som spilles ærbødig, gir næring til ånden. Det innbyr til inspirasjon. Det er en tid, som dikteren sa, til å gå i seg selv og spørre hjertet hva det kjenner. Forstyrr aldri preludiet for andre, for ærbødighet er avgjørende for inspirasjon. ”Hold opp”, sa Han, ”og kjenn at jeg er Gud” (Salme 46:11).”
PRELUDIET (Liahona april 2000, s. 20. Engelsk)
Preludiet bidrar til å slå an tonen for Kirkens møter. Den kaller til gudsdyrkelse. Preludiet hjelper oss å tilbe, idet det renser vårt sinn for verdslige tanker og skaper en anledning for stille meditasjon.
Kathleen Reel, min tidligere orgellærer og organist i og dirigent i 30 år, sa: ”Hensikten med preludiet er å kommunisere med de tilbedendes hjerter og sinn, å berede dem til å motta de etterfølgende elementer i gudstjenesten, å skape en atmosfære som bidrar til tilbedelse og samstemthet i forsamlingen.”
Preludiet tjener dessverre ofte bare som bakgrunnslyd mens forsamlingen hilser på hverandre og snakker sammen. Eldste Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum understreket behovet for ærbødighet i våre kirkesaler:
”Vi bygger foajéer i våre kirkebygg for at vi skal få anledning til å hilse på hverandre og slå av en prat, noe som er
naturlig for mennesker som er glad i hverandre. Men når vi går inn i kirkesalen, må! - ja, hver og en av oss må - være påpasselige så vi ikke gjør oss skyldig i å forstyrre dem som strever for å opprette en fin åndelig kontakt….
Det er på sin plass å gi en påminnelse, for ikke å si en irettesettelse, om ærbødig oppførsel i våre kirkebygg. Ledere skulle undervise om at ærbødighet innbyr til åpenbaring.” (”Ærbødighet innbyr til åpenbaring”, Lys over Norge, januar 1992, s.25-26)
Omhyggelig valgt musikk til preludium kan bidra til å skape en hellig atmosfære i kirkesalen.
(Salmers styrkende kraft Jay E. Jensen, Liahona mai 2007, s.11).
Viktige lærdommer jeg har fått gjennom salmer, og som jeg søker å anvende, er:
1. Anstrenge meg for å komme presis til møter, sitte stille og lytte til preludiet og erfare ærbødighet og åpenbaring.
2. Gå mer ærbødig ut fra møter og la postludiet forlenge møtets ånd.
3. Synge salmene. Jeg ser noen som har sangbok, men som ikke synger.
4. Velge salmer som er passende for møtet og budskapene.
5. Bruke salmer til å introdusere eller underbygge skriftsteder og evangeliets sannheter i leksjoner og klasser.
6. Lytte oftere til salmene i vårt hjem, innby Ånden til å råde.