Lys over Norge, januar 1995 s. 8-10.

 

"Tilbedelse gjennom musikk"

 

Av eldste Dallin H. Oaks

i De tolv apostlers quorum

 

Salmesang er en av de beste måter å komme på bølgelengde med Herrens ånd på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

President Hunter, vi har følt begeistring over ditt inspirerende budskap.  Vi vil gi uttrykk for vår kjærlighet til deg.  Vi gratulerer også de nylig kalte og oppholdte blant Kirkens generalautoriteter og embetsmenn på generalplan.

 

I vårt hjerte står vi sammen i Mormons Youth Choirs åndfulle gjengivelse av Charles Wesleys inspirerende ord:  "Se, Herren konge er!  Ja, lov ham evindelig!" (Salmer, nr. 43).  I forbindelse med denne høytidelige forsamling har vi også følt den overveldende takknemlighet som kommer til uttrykk i vår kjære salme "Ha takk for profeten du sendte" (Salmer, nr. 17).  Vi har frydet oss over anledningen til å oppholde president Howard W. Hunter som Kirkens president, og president Hinckley og president Monson som hans rådgivere.  I denne verdensomspennende forsamlingen har vi forpliktet oss til i våre bønner og vårt arbeid å støtte de menn som Herren har kalt til å lede hans kirke.  Jeg vitner om at det vi har gjort er blitt opptegnet i himmelen, og at hver enkelt av oss vil bli holdt ansvarlig overfor Gud for hvordan vi behandler lederne som vi har oppholdt på denne høytidelige og hellige måten.

 

I vår besøkte jeg Brasilia i Brasil for første gang.  Over 3000 hellige samlet seg til regionalkonferanse.  I det trykte programmet var musikknumrene oppført, men ordene på portugisisk sa meg ingenting.  Men da deres flotte kor begynte å synge, steg musikken over alle språkbarrierer og talte til min sjel:

 

       I denne skjønne morgenstund,

       se, Sions fane vaier fritt...

       En ærlig bønn i hellig lund,

       og sanne ord ble til oss gitt.

       (Salmer, nr. 1)

 

Gjennom åndelig musikk senket Herrens ånd seg over oss, og vi ble beredt til undervisning og tilbedelse i evangeliet.

 

Det første presidentskap har sagt:

Inspirerende musikk er en viktig del av møtene i vår kirke.  Salmene er en invitasjon til Herrens ånd og skaper en følelse av ærbødighet, forener oss som medlemmer og utgjør for oss en måte å prise Herren på. 

       

Noen av de største prekener  fremføres ved salmesang.  Salmer beveger oss til omvendelse og gode gjerninger, bygger opp vitnesbyrd og tro, gir trøst til den trette og den sørgende og inspirerer oss til å holde ut inntil enden.  (Salmer, s. ix).

 

Salmer er en av de beste måter hvorved vi kan komme på bølgelengde med Herrens ånd.  Jeg lurer på om vi i stor nok grad benytter oss av denne himmelsendte resurs på våre møter, i våre klasser og i våre hjem.

 

I juli avla jeg et besøk ved Kirkens polynesiske kultursenter på Hawaii.  Før kveldens show med dans og musikk fra forskjellige øykulturer gikk jeg bak scenen for å takke utøverne.  Jeg kom i de hektiske øyeblikkene før showet begynte.  Mange av utøverne gjennomgikk oppgaver  i siste øyeblikk som måtte til for å koordinere deres innsats i en fengende forestilling.  Jeg lurte på hvordan regissøren skulle få denne forvirringen under kontroll for å forberede det jeg skulle si.

 

Det skjedde som ved et mirakel.  På et signal begynte én sterk røst, og tonene fra "Ha takk for profeten du sendte" steg til et vakkert kor mens de ytterst talentfulle unge menneskene bragte sine tanker i harmoni med Herren.

 

Vi hadde en lignende opplevelse i vår familie.  I vår hadde noen av våre barn og fjorten av våre barnebarn en familieutflukt på fjellet.  En av aktivitetene var et møte for å utveksle erfaringer og vitnesbyrd.  VI samlet oss til fastsatt tid, men de små vare bare tilstede i legemet.  De store åndene i disse små legemene krevde høylytt mer av de spennende utendørsaktivitetene de hadde satt slik pris på.  Hytta vi hadde møte i var for liten til  å  holde på dem, og det virket som et dusin rastløse barn og deres rop slo tilbake fra veggene i alle retninger.  Besteforeldre vil forstå den engstelse jeg følte når jeg skulle forsøke å få til noe alvor under slike omstendigheter.

 

Plutselig kom unge mødres instinktive visdom til unnsetning.  To mødre begynte å synge en sang som barna kjente.  Andre begynte å synge med, og snart hadde stemningen skiftet og alle ånder var temmet og mottagelige for åndelige ting.  Jeg sendte opp en stille takk for salmer og for mødre som vet å bruke dem!

 

Salmesang er en av de beste måter å lære det gjengitte evangeliums lære på.  Eldste Stephen D. Nadauld fanget denne enestående styrke i noen linjer han skrev og leste opp på et møte for generalautoriteter:

 

       Skulle jeg med kraft undervise

       i Hans lære og hans plan,

       ville jeg ønske behagelig musikk

       til å berede mennesket for Ham.

       For så å innprente for evig

       disse sannheter i hans ånd,

       ville vi synge Sions salmer

       med deres budskap fra Guds hånd.

 

Skriften inneholder mange bekreftelser på at salmesang er en enestående måte å tilbe på.  Før Frelseren og hans apostler gikk fra rommet ovenpå, der de hadde hatt den fine opplevelsen som det siste måltid var, sang de en salme.  Etter salmen førte Frelseren dem til Oljeberget (se Matt. 26:30).

 

Apostelen Paulus ga kolosserne det råd at de skulle "lære og formane hverandre i all visdom med salmer og lavsanger og åndelige viser og synge med takknemlighet i [sine] hjerter for Gud" (Kol. 3:16, se også Alma 26:8).

 

Åpenbaring i vår egen tid bekrefter nok en gang hellig musikks betydning.  I en av de første åpenbaringene som ble gitt gjennom profeten Joseph Smith, utpekte Herren Emma Smith til "å samle et utvalg av hellige salmer, som er mig behagelig for min kirke, ifølge det som skal bli gitt deg.

 

For min sjel fryder seg i hjertets sang, ja de rettferdiges sang er en bønn til meg og skal bli besvart med velsignelser på deres hoder."

(L&p 25:12.)

 

I en åpenbaring gitt gjennom en annen profet en generasjon senere, befalte Herren sitt folk å "pris[e] Herren med sang [og] musikk"

(L&p 136:28).

 

Dette påbud om å prise Herren med sang er ikke begrenset til store møter.  Når Herrens apostler kommer sammen i vår tid, er salmesang fremdeles en del av deres møter.  De ukentlige møtene til Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum i Salt Lake tempel begynner alltid med en salme.  Eldste Russell M. Nelson akkompagnerer på orgel.  Det første presidentskap, som leder disse møtene, gir alle etter tur anledning til å velge åpningssalme.  De fleste av oss noterer datoen når den enkelte salme blir sunget.  Ifølge mine opptegnelser er den åpningssalmen som er blitt sunget oftest i de ti årene jeg har vært med, "Jeg trenger deg hver stund" (Salmer, nr. 63).  Tenk dere den åndelige virkning det har når en håndfull av Herrens tjenere synger den salmen før der ber om hans veiledning for å kunne utføre sine mektige ansvarsoppgaver.

 

Sløret er meget tynt i templene, spesielt når vi deltar i tilbedelse gjennom musikk.  Ved tempelinnvielser har jeg sett flere gledestårer utløst av musikk enn av det talte ord.  Jeg har lest beretninger om englekor som har sunget med i disse lovsangene, og jeg tror jeg har opplevet dette ved flere anledninger.  På innvielsesmøter med vakre og veltrente kor på ca. 30 stemmer, har jeg til tider hørt det som virket som ti ganger 30 stemmer som priser Gud med en klangfarge og en intensitet i følelse som kan oppleves, men ikke forklares.  Enkelte som lytter i dag, vil vite hva jeg mener.

 

Religiøs musikk har en spesiell evne til å formidle vår kjærlighet til Herren.  Denne slags kommunikasjon er et utmerket hjelpemiddel i vår tilbedelse.  Mange har vanskelig for å uttrykke sin tilbedelses følelser i ord, men alle kan være med på å formidle slike følelser gjennom de inspirerte ord i våre salmer.

 

Når en forsamling tilber gjennom sang, skulle alle tilstedeværende være med.  Her vil jeg fortelle om nok en opplevelse.  Jeg hadde gjort meg ferdig til et spesielt oppdrag en søndag morgen i Salt Lake City, og hadde lyst til å være med på et nadverdsmøte.  Jeg stoppet ved et passende møtehus og gled ubemerket inn i området for dem som ikke fikk plass i selve salen, akkurat idet forsamlingen begynte å synge disse hellige ordene i nadverdssalmen:

 

        Vi synger om Guds kjærlighet

        for Sønnen, som han sendte ned.

        Han kom til jord, til kors og død,

        han evig, liv til alle bød.

        (Salmer, nr. 103)

 

Mitt hjerte svulmet mens vi sang denne høyt aktede salmen, og jeg tenkte på det å fornye våre pakter ved å ta del i nadverden.  Våre stemmer hevet seg i de avsluttende tonene:

 

        Han døden led på Golgata

        og frelse til oss alle ga.

        Så syng hosianna til hans navn!

        La jord og himmel pris ham!

 

Mens vi sang disse ordene, kikket jeg rundt på forsamlingen og ble sjokkert over å se at ca. en tredjedel av dem ikke sang.  Hva kunne det komme av? Antydet de som ikke engang uttalte ordene at de ikke ville "synge om Guds kjærlighet" eller "synge hosianna til hans navn"?  Hva sier vi, hva tenker vi når vi ikke er med på å synge under våre gudstjenester?

 

Jeg tror at noen av oss i Nord-Amerika begynner å bli skjødesløse i vår tilbedelse, også når det gjelder å synge salmer.  Jeg har lagt merke til at de hellige andre steder er mer omhyggelige med dette.  Vi i de sentrale staver i Sion skulle igjen ivrig synge med i våre salmer.

 

Det er noen hevdvunne regler vi alle skulle være oppmerksomme på når vi tilber gjennom musikk.  Når vi synger, skulle vi tenke på ordnes budskap.  Våre salmer inneholder utmerkede doktrinære prekener, som kun overgås av Skriften i sin sannhet og poetiske virkning.

 

Vi er avhengige av våre sangledere og organister til å lede oss i det foreskrevne tempo.  Går det for sakte eller for fort, kan det hemme andaktsfølelsen..

 

Vi skulle være omhyggelige med hva slags musikk vi bruker når vi ønsker å bidra  til gudsdyrkelsen.  Mange musikknumre som passer ved andre gode anledninger, er ikke passende på møter i kirken.

 

Våre salmer er blitt valgt fordi de har vist seg gode til å innby Herrens ånd.  En datter som spiller fiolin, beskrev dette:  "Jeg elsker å spille klassisk  musikk," sa hun, "men når jeg spiller våre salmer, kan jeg virkelig føle Herrens ånd i øvelsesrommet."

 

Solister skulle være klar over at musikken under våre gudstjenester ikke er til anskuelse, men til tilbedelse.  Vokal- og instrumentalinnslag skulle velges for å gjøre det lett å tilbe, ikke for å gi kunstnere anledning til å opptre, uansett hvor dyktige de måtte være.

 

Vår kirkemusikk forbereder oss til å bli undervist i evangeliets sannheter.  Det er derfor vi er selektive når det gjelder hva slags musikk og hva slags instrumenter vi bruker under våre gudstjenester.  Det er derfor vi oppmuntrer våre kor til å bruke salmeboken som sin hovedkilde.  Vi kan gjøre selektiv bruk av annen musikk som er i harmoni med ånden i våre salmer, som f.eks. Charles Gounods vidunderlige "O Divine Redeemer" ("O kjære forløser") som ble sunget i president Ezra Taft Bensons begravelse.  Men en salme fra salmeboken er fote det mest inspirerende og passende musikknummer fro et kor, en vokalist eller en instrumentalist.  (Se Michael F. Moody, Ensign aug. 1994, s.79.)

 

Religiøs musikk kan hjelpe oss selv når det ikke er noen formell fremførelse.  Når vi møter fristelse, f.eks., kan vi nøytralisere virkningen av den ved å nynne eller fremsi teksten til en salme vi liker.  (Se Boyd K. Packer:  "Inspirerende musikk - verdige tanker".)

 

Våre salmer kan ha en mirakuløs virkning selv når et kor består av få stemmer, og selv når man knapt kan høre en lyd.  Jeg følte dette for noen møter siden da jeg deltok i sang som jeg ikke har opplevd før i Kirken.  Jeg var blitt invitert til å tale på de siste-dagers-helliges døvekonferanse i Great Basin.  Over 300 døve søsken var tilstede.  Stavspresidentskapet og jeg var nesten de eneste voksne i forsamlingen som kunne høre og forsøkte å synge høyt.  Resten i den store forsamlingen sang med sine hender.  Det var knapt en leppe som beveget seg og knapt en lyd kunne høres, bortsett fra orglet og fire svake stemmer fra forhøyningen.  I forsamlingen beveget alle hendene seg i takt med lederens mens de sang "Guds ånd som en ild" (Salmer, nr. 2).  Mens vi sang sammen, kom Herrens ånd ned over oss, og vi ble gjort rede til bønnen.  Vår kirkemusikk er en mektig forberedelse til bønn og undervisning i evangeliet.
 

Vi må bruke våre salmer mer for å komme på bølgelengde med Herrens ånd, for å bli forenet og for å få hjelp til å undervise i og lære våre læresetninger.  Vi må bruke våre salmer bedre i misjonærundervisning, i klasser i evangeliet, på quourumsmøter, på hjemmeaftener og ved hjemmelærerbesøk.  Musikk er en effektiv måte å tilbe vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus på.  Vi skulle bruke salmer når vi trenger åndelig styrke og inspirasjon.

 

Vi som har "følt [oss] manet til å synge den forløsende kjærlighets sang" (Alma 5:26), må fortsette å synge, så vi kan komme enda nærmere ham som har inspirert hellig musikk og befalt at den skal brukes til å tilbe ham.

 

Må vi flittig gjøre dette, er min ydmyke bønn, som jeg oppsender med et vitnesbyrd om sannheten i Jesu Kristi evangelium og det guddommelige kallet de har som vi har oppholdt i dag.  I Jesu Kristi navn, amen.