Salmer (1993),
s. 255-262.
Hvordan salmeboken skal brukes ________________________________________________________________________________________________________________________
Nedenstående materiale er ment å skulle hjelpe deg å bruke salmeboken effektivt. Det er tatt med forklaringer om hvilke deler salmeboken består av, om bruk av salmene i forsamlinger, kor og spesielle grupper, samt informasjon for dem som begynner som dirigenter, organister og pianister.
Hvilke deler salmeboken består av _________________________________________________________________________________________________________________________
Innhold I innholdsfortegnelsen grupperes salmene i elleve generelle kategorier. Salmer med sammenfallende emne og stemning finnes vanligvis i samme avdeling. Bruken av en salme skulle imidlertid ikke begrenses av at den er oppført i en bestemt kategori. Eksempelvis kan noen av salmene som er oppført som nadverdssalmer, som f.eks. "O, Fader, la mitt hjerte få" og "Jeg står helt forundret" også brukes til andre formål, og utvalgte vers fra flere av salmene i denne avdeling kan brukes i forbindelse med påsken. Emneregisteret vil hjelpe deg å finne salmer om spesielle emner.
Stemnings- og tempoangivelse Angivelse av stemning, som f.eks. Bedende eller Bestemt, antyder den generelle følelse eller ånd i en salme, selv m stemningen i enkelte salmer kan variere etter anledning eller hva som foretrekkes lokalt. Metronomangivelser angir et tempo-område (f.eks. = 69-76), og blir også gitt som generelle retningslinjer. Lokalet og sammenhengen en salme brukes i, kan tilsi større fleksibilitet.
Forspillsklammer for pianister og organister Klammer på hver salme antyder et passende piano- eller orgelforspill. Kikk gjennom salmen før du spiller den, for å være sikker på at du ser hele forspillet. Hvis du vil, kan du merke klammene ekstra kraftig i din egen salmebok, spesielt hvis siste frase i et forspill ikke kommer på slutten av salmen.
Hvis du vil, kan du også korte inn på eller forlenge det forspill som er antydet. Hvis salmen er ukjent, kan du gjøre det lettere for forsamlingen å bli kjent med den ved å spille gjennom hele verset som forspill. Når du spiller et kort forspill, kan du gjerne senke tempoet mot slutten for å vise at du er ferdig med forspillet.
Henvisninger til Skriften I tidlig kristen tradisjon var de fleste salmer en musikalsk ramme for tilpassende tekster fra Skriften. De fleste av de salmer vi har i dag, har forbindelse med flere skriftsteder. Noen av de mange muligheter er oppført under hver salme.
Registre Salmeboken inneholder tre registre med en kort, forklarende merknad til hvert av dem. Skriftsteder, emneregister og alfabetisk register.
Salmer for forsamlinger ____________________________________________________________________________________________________________________________
Unison og flerstemt sang Selv om flerstemt sang (sopran, alt, tenor og bass) har sterk tradisjon i Kirken, er målet med sang i en forsamling at alle skal være med, uansett hva slags sangstemme de måtte ha. Ettersom mange medlemmer synger melodien, uansett stemmeleie, er salmene i tonearter som tillater både unison og flerstemt sang. Enkelte salmer - og deler av salmer - er spesielt skrevet for å synges unisont.
Valg av riktig salme Salmene du velger, skulle reflektere møtets alminnelige karakter og bidra til å skape den riktige ånd.
Åpningssalmen kan være en bønne- eller lovsang. Den kan gi uttrykk for takknemlighet for evangeliet, glede over å kunne være sammen eller entusiasme for verket som skal utføres.
Nadverdssalmen skulle referere til selve nadverden eller til Frelserens offer.
En mellomsalme gir forsamlingen en anledning til å delta, og kan ha forbindelse med emnet for talene som holdes på møtet. Hvis det er passende, kan forsamlingen stå mens denne salmen synges.
Avslutningssalmen er en anledning for forsamlingen til å reagere på møtets ånd og innhold.
Det er ikke alle salmer som passer til enhver anledning i Kirken. Enkelte salmer kan passe bedre for en ungdomssamling enn et nadverdsmøte.
Valg av vers som skal synges Dere trenger ikke føle dere tvunget til å synge alle versene i en salme hvis ikke budskapet ellers blir ufullstendig. Dere må imidlertid ikke gjøre det til en vane å forkorte en salme ved kun å synge første eller de to første vers. Det oppmuntres til også å synge versene som er trykt under notene.
Oppnå balanse i utvalget av salmene I tillegg til å bruke salmer medlemmene allerede kjenner og er glade i, oppmuntres de til å bli kjent med de nye eller mindre kjente salmene. Forsøk å oppnå en god balanse mellom kjente favoritter og salmer som er mindre velkjente.
Salmer til stavskonferanser Velkjente standardsalmer er ofte det beste valg ved stavskonferanser, spesielt hvis det ikke er salmebøker til hele forsamlingen. Her er noen slike salmer:
"Kastes du på bølgen om i livet her" "Han lever, min Forløser stor" "Priser profeten som skuet Jehova" "Hvor det er skjønt, min Herre Gud" "Ha takk for profeten du sendte"
Dere kan kopiere salmene på et trykt program hvis ikke dette er forbudt ved en copyright-restriksjon på salmen.
Nasjonalsanger Fedrelandssangen er ikke tatt med i salmeboken, men med godkjennelse av prestedømmet kan den synges. Etter den lokale skikk og prestedømmets bestemmelse kan medlemmene stå når nasjonalsanger synges på kirkens møter.
Salmer for kor og spesielle grupper ______________________________________________________________________________________________________________________
Bruk av salmer til kor I denne salmeboken blir det ikke foretatt noe skille mellom korsalmer og salmer til bruk i forsamlinger. Korene skulle bruke salmeboken som sin hovedkilde og velge fra hele boken. Korene kan også synge andre passende sang- og salmearrangementer som ikke er tatt med i salmeboken.
Enkelte av salmene som var beregnet for korsang i tidligere utgaver av salmeboken, er blitt transponert til lavere tonearter for lettere å kunne brukes i forsamlinger. Kor som ønsker det, kan beholde eksemplarer av tidligere utgaver av salmeboken for å benytte seg av høyere tonearter og muligheten til å skifte fra en toneart til en annen. Hvis man ikke har mer enn ett eksemplar av en tidligere utgave, kan en salme kopieres og brukes til dette formål hvis ikke copyright-merknaden forbyr dette.
Forandring av salmer til korfremførelser Salmer fra salmeboken, sunget uten forandring, er alltid passende som kornumre. Dere kan også variere fremførelsen av salmene. Slike variasjoner må imidlertid brukes sparsomt, og man må være sikker på at de er i overenstemmelse med salmens ånd. Her er noen tilpasninger av salmer som dere kan overveie:
1. La mennene, kvinnene eller begge synge ett vers unisont. 2. La forsamlingen synge siste vers eller koret i en salme sammen med koret. (Dette er en måte å hjelpe forsamlingen til å bli mer kjent med enkelte av salmene på.) 3. La kvinnene synge ett vers, slik som skissert under "Salmer for kvinner". 4. La mennene synge ett vers, slik som skissert under "Salmer for menn". 5. La sopran- og tenorstemmene synge et vers som duett. 6. La tenorene og bassene synge melodien, mens sopranene og altene synger altstemmen. 7. La en del av koret synge melodien, mens resten nynner de andre stemmene.
Salmer for kvinner Det finnes to salmer spesielt beregnet på søstrene. Dessuten kan søstrene synge de fleste av salmene i boken tostemt uten tilpasning (sopran og alt) eller trestemt (hvis ikke tenorstemmen ligger for lavt).
Salmer for menn Til møter for menn, for eksempel prestedømsmøter, kan de vanlige salmene for forsamlinger eller de som er merket "Menn", brukes.
Mange salmer for forsamlinger og de som er merket Menn, kan tilpasses tik bruk av mannskor og kvartetter.
(Barytoner synger m elodien, førstetenorer synger alt over melodien, annentenorer synger tenor, basser synger bass.)
Hovedproblemet når man skal tilpasse salmer til mannskor, er å finne tenorer som kan synge så høyt som altstemmen kan gå. Noen høye noter må kanskje tilpasses. Dere kan transponere salmen til en lavere toneart og tilpasse bass-stemmen.
En annen mulighet er å la altstemmen synge under melodien. Når dette gjøres er altstemmen valgfri.
For nye dirigenter _______________________________________________________________________________________________________________________
Takt, taktangivelse og nedslag En takt er den minste musikalske enhet og befinner seg mellom vertikale linjer:
Når en takt i salmeboken fortsetter fra en notelinje til den neste, står slutten på den første linjen åpen for å vise at takten fortsetter på neste linje:
Taktangivelse (to tall, det ene over det andre, f.eks. ) står i begynnelsen av hver salme. Det øverste tallet angir hvor mange slag det er i hver takt. Tallet under forteller hva slags note som får et slag. F.eks. betyr at det er tre slag i hver takt i salmen, og at en fjerdedelsnote () får ett slag.
Når du dirigerer sangen, skulle ditt første taktslag (se illustrasjonene av taktmønstre) falle sammen med første slag i hver takt. Dette første slaget, som kalles nedslaget, er det tyngste slaget i hver takt. Du vil se at mange salmer begynner med opptakt før første nedslag.
Standard taktfigurer Formålet med taktslagfigurene er å hjelpe forsamlingen å holde rytmen, samtidig som man formidler salmenes stemning og ånd. Figurene skulle være enkle, men kan variere etter salmens natur og stemning. Punktene på taktfigurene viser hvor de rytmiske slagene i salmen kommer.
To slag i takten (benyttes i salmer merket eller ):
Tre slag i takten (benyttes i salmer merket eller ):
Fire slag i takten (benyttes i salmer med ):
Seks slag i takten (benyttes i salmer merket eller ):
En salme i eller som går i langsomt temp, som f.eks. "Stille natt" (nr. 128), kan dirigeres enten på tradisjonelt vis med seks slag i takten eller med to ganger tre slag - først en stor og deretter en mindre figur:
En salme i eller i moderat tempo, som f.eks. "Kjærlig er Herren, vår hyrde" (nr. 145), kan dirigeres ved at man utelater annet og femte slag i det tradisjonelle mønster med seks slag i takten og stopper på disse punktene i figuren:
En salme i eller som går i et raskt tempo, som f.eks. "Mester, se uværet truer" (nr. 81), kan dirigeres med to slag i takten, der de første tre slagene angis av første taktslag og de tre siste av annet taktslag:
Når de siste mønstrene benyttes, må man passe på å holde rytmen i salmen konstant:
Noen salmer som er lette å dirigere:
To slag i takten:
Tre slag i takten: "Lær meg å vandre i lys av Guds Sønn"
Fire slag i takten: "O, bli hos meg! Nå er det aftentid" "Når jeg vender meg til Skriften"
For nye organister og pianister _________________________________________________________________________________________________________ Tilpasning av akkompagnementer Enkelte salmer kan ha noter eller passasjer som er vanskelig å spille. Vær ikke redd for å tilpasse slike passasjer din egen evne ved å utelate mindre viktige noter fra akkordene. Hvis du vil, kan du merke din egen salmebok i henhold til dette.
I salmene er det ofte for stort sprang mellom tenor- og bassnotene til å rekke dem med venstre hånd. Ofte kan høyre hånd lett ta med tenorstemmen. Hvis du ønsker det, kan du merke slike noter med en hake for å minne deg om at du skal spille dem med høyre hånd:
Enkelte salmer og barnesanger er skrevet med tanke på piano. Hvis slike sanger spilles på orgel, er det av og til å foretrekke at man kun bruker manualene, uten pedaler.
Stikknoter En stikknote, eller en liten note, betyr at noten er valgfri. Nedenfor følger eksempler på hvordan stikknoter kan benyttes.
1. Av og til er musikken fullstendig selv om stikknoten utelates:
2. Stikknoter kan også angi at musikken skal spilles av pianisten eller organisten, men ikke synges:
Noen salmer som er lette å spille: "Gud være med deg til vi ses igjen" "Hvor det er skjønt, min Herre Gud" |